DEFINISJONER OG OMFANG
Incest og seksuelle overgrep
Det finnes ulike definisjoner for seksuelle overgrep mot barn, noe som også gir grunnlag for sprikende omfangstall i forskningen på dette feltet. Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatiske stress (NKVTS) viser til de grunnleggende elementene i mange av de definisjonene som er satt fram i sosialfaglig, psykologisk og sosiologisk faglitteratur om seksuelle overgrep mot barn:
- Det er en handling som barnet ikke kan forstå, ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til.
- Handlingen krenker barnets integritet.
- Den voksne utnytter barnets avhengighet og/eller egen maktposisjon.
- Handlingen baserer seg primært på den voksnes behov.
- Aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien eller den aktuelle kulturen eller er ulovlig.
En snever definisjon av incest innebærer seksuelt samkvem mellom barn og deres biologiske foreldre eller beste- eller oldeforeldre. Dette omfatter også søskenincest. Fra et sosialpsykologisk ståsted vil det ofte henvises til et utvidet incestbegrep som inkluderer alle som innehar en foreldrerolle eller en liknende omsorgsrolle overfor barnet.
Juridiske definisjoner
Den del av straffeloven som omhandler seksuelle overgrep har vært gjenstand for store endringer, slik at en og samme handling kan hete, defineres og straffes forskjellig alt etter når den er begått, og det kan også være forskjellig foreldelsesfrist for samme forhold alt etter når handlingen er begått og overfor hvem og hvilken alder den utsatte hadde når overgrep/-ene ble begått. I gjeldene straffelov benyttes begreper som seksuell atferd, seksuell handling og seksuell omgang som kategorier av grad, og i tillegg brukes begrepet voldtekt.
Incest er et begrep som ikke brukes eksplisitt i eksisterende straffelov, men det er spesielt fremhevet som straffbart å ha seksuell omgang med slektning i nedstigende linje, hvor slektning defineres som biologisk eller adopterte etterkommere. Den som har seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt, kan straffes på samme måte som slektning, men er ikke en slektning i juridisk sammenheng. Samleie mellom søsken har en egen mindre omfattende bestemmelse.
Gjeldende straffelov er fra 1902 og det ble vedtatt en helt ny straffelov i 2005, hvor paragrafene får en ny nummerering og seksuelle overgrep plasseres i et nytt kapittel, men denne er ikke satt i kraft enda (ventes ikraftsatt siste halvdel av 2015). Her kommer det ytterligere endringer både i forhold til hvilke kategorier som vil bli benyttet i fremtid og straffene for disse. Eksempelvis vil det i fremtiden bli slik at det som i dag faller inn under kategorien seksuell omgang eller kvalifisert seksuell handling vil kalles og defineres som voldtekt når handlingen er begått mot et barn under 14 år. Her kommer også begrepet incest inn som overskrift, men definisjon av hvem som er slektning er som før. I ny straffelov brukes også begrepet søskenincest til forskjell fra tidligere.
I den nye straffeloven skjerpes straffenivåene. Det ble vedtatt en endring av den gamle straffeloven som innebærer at minstestraffene ble økt allerede fra 25.06.2010. Dette innebærer at overgrep begått etter denne dato har andre strafferammer enn overgrep begått før denne dato. Den viktigste endringen i denne sammenheng er at minstestraffen for voldtekt og seksuell omgang med barn ble økt fra 2 til 3 år.
Dette er ikke å anse som en uttømmende fremstilling av straffelovens definisjoner av overgrep, da det er et omfattende tema også strafferettslig, med et betydelig antall bestemmelser som dekker ulike situasjoner og relasjoner, men her er fremhevet noen hovedtrekk.
Sentrene mot incest og seksuelle overgreps definisjon
FMSOs medlemssenter definerer seksuelle overgrep som fysisk og/eller psykisk utnyttelse av barn eller voksnes seksuelle integritet, og overfor barn ofte begått av en tillitsperson.
Fra sentrenes ståsted er det viktig å fremheve at seksuelle overgrep skjer uavhengig av kjønn, relasjoner og alder på overgriper og den som har opplevd overgrep. FMSO og sentrene graderer ikke overgrep etter alvorlighetsgrad.
Barn som krenker barn –unge overgripere
De siste årene har vi i økende grad blitt oppmerksom på uønskede seksuelle kontakter mellom jevnaldrende barn og tenåringer, eldre barn som forgriper seg på yngre, og – av og til – yngre barn som forgriper seg på eldre. Forskning viser at et ikke ubetydelig antall voksne overgripere begikk sitt første overgrep som barn eller i ung alder. Det blir derfor viktig å inkludere seksuell aktivitet mellom barn som ikke er tuftet på lek og gjensidighet, men hvor det er innslag av lureri, press, tvang, trusler eller vold i definisjonene (NKVTS).
Barn under 12 år som forgriper seg på yngre barn, blir ikke omtalt som overgriper eller unge overgripere. Betegnelser som ”barn med seksuelt upassende eller seksuelt aggressiv adferd” blir heller brukt, selv om handlingen barnet har utført kan være helt lik den vi omtaler om seksuelle overgrep etter fylte 13 år.
Internasjonale undersøkelser viser at så mange som 30-50 % av seksuelle overgrep mot barn blir begått av unge under 18 år. Disse undersøkelsene inkluderer også jevnalderovergrep og overgrep begått av barn under 13 år (Søftestad, 2014).
I en norsk undersøkelse som ble gjennomført blant elever i videregående skole fremkom det at 12 % av guttene innrømmet å ha overfalt, presset etler tvunget noen til å delta i seksuelle handlinger (Mossige, Ainsaar og Svedin, 2007).
Internasjonale undersøkelser (Barbaree & Marshall 2006, Bonner 2006, Långstrøm 200) viser at flertallet av barn og unge som begår seksuelle overgrep, har en vanskelig bakgrunn. Mellom 30 og 70 % av unge overgripere har selv vært utsatt for seksuelle overgrep. Mange barn og unge med overgrepsadferd har i tillegg vært utsatt fysiske eller psykiske overgrep eller omsorgssvikt. Undersøkelser viser videre at blant jenter som forgriper seg seksuelt, har flere vært misbrukt seksuelt enn det som er tilfellet for gutter. Samme undersøkelser viser at disse jentene i gjennomsnitt har vært utsatt for flere overgrep, grovere overgrep og at de særlig har vært utsatt for flere overgripere enn tilfellet er for gutter. Flertallet av overgripere under 18 år er gutter, og en internasjonal studie viser at gutter står bak 85 % av overgrep begått av personer under 18 år (sitert av Knutsen Ingnes & Kleive, 2011).
Omtrent 50 % av voksne overgripere forteller at de begikk sitt første seksuelle overgrep mens de ennå var barn eller i tenårene (Søftestad, 2014).
Omfang av seksuell overgrep
Omfanget av seksuelle overgrep mot barn er veldokumentert gjennom forskning, men omfangstallene varierer likevel mellom studiene. Årsaker som ligger til grunn for dette kan være at forskere har studert ulike utvalg med tanke på alder og representativitet, at de har benyttet ulike definisjoner for hva som anses som et seksuelt overgrep eller at de har benyttet ulike spørsmålsformuleringer. Undersøkelser som omfatter alle former for seksuelle overgrep vil naturligvis gi høyere tall enn undersøkelser som kun fokuserer på de groveste formene for seksuelle overgrep.
Det er imidlertid ingen tvil om at incest og seksuelle overgrep er et alvorlig samfunns- og helseproblem. I nyere norske undersøkelser fremkommer følgende tall:
- 11,4 % av kvinner og 0,9 % av menn har opplevd uønsket seksuell omgang før fylte 16 år (Steine et al., 2012).
- 21,2 % av kvinner og 7,8 % av menn har opplevd seksuelt overgrep eller krenkelser i barndommen (Thoresen & Hjemdal, 2014).