Faglig plattform

FMSO og sentrene mot incest og seksuelle overgreps faglige plattform redegjøre for ideologi og krav til kvalitet av drift og tilbud ved sentrene, og danner grunnlag for medlemskap i FMSO.

 

1. FELLESSKAP MOT SEKSUELLE OVERGREP / FMSO

Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep (FMSO) ble etablert i 1999 og er fellesorganisasjonen til landets sentre mot incest og seksuelle overgrep. FMSO driftes av midler fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet og fra en årlig medlemskontingent. FMSOs vedtektsfestede formål er å:

a) Samle sentre mot incest og seksuelle overgrep i Norge som arbeider etter selvhjelpsideologi.
b) Være bindeledd mellom medlemssentrene for utveksling av kunnskap og erfaring.
c) Etablere felles kontaktpunkt på landsbasis, blant annet gjennom ledersamlinger og landskonferanser.
d) Fungere som medlemssentrenes felles talerør i kontakt med myndigheter og media, og en høringsinstans i saker som omhandler seksuelle overgrep.
e) Være pådriver innenfor medlemssentrenes kvalitet- og utviklingsarbeid.

FMSO arrangerer fire samlinger hvert år hvor daglige ledere fra medlemssentrene møtes for erfaringsutveksling, faglige drøftinger og kompetanseheving. I samarbeid med medlemssentre arrangerer FMSO en årlig landskonferanse og et innføringskurs som har til hensikt å bidra med opplæring til nyansatte ved sentrene.

Ut ifra behov og ønske fra medlemssentrene, tar FMSO initiativ til og legger til rette for at enkelte oppgaver gjennomføres via ulike arbeidsgrupper på tvers av sentrene. FMSO tilstreber til en hver tid å være en tilgjengelig medlemsorganisasjon som har kunnskap og oppdatert informasjon om sine medlemssenters drift og tilbud.

FMSO er medlem av Forum for Barnekonvensjonen. FMSOs nettside er www.nyfmso.digi.space.

2. SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP

Et senter mot incest og seksuelle overgrep er et sted hvor kvinner, menn og ungdom som har vært utsatt for seksuelle overgrep kan få støtte til å bearbeide det de har vært utsatt for gjennom hjelp til selvhjelp.
Sentrene er også åpne for nærstående og partnere til utsatte, og noen senter har i tillegg tilbud til barn. Ved sentrene kan en møte andre som har samme erfaringer, og en får møte ansatte som har faglig og/eller erfaringsbasert kunnskap om ulike tema vedrørende seksuelle overgrep. De som henvender seg til et senter skal møtes med respekt og likeverdighet uansett sosial status, etnisk opprinnelse eller religiøs og politisk tilhørighet.

Sentrene mot incest og seksuelle overgrep har også som mål å bekjempe incest og seksuelle overgrep ved å drive forebyggende arbeid, slik som undervisning og annet opplysningsarbeid i samfunnet.

Alle fylker har i dag minst et senter mot incest og seksuelle overgrep, og på landsbasis er det totalt 22 senter. Sentrene har forskjellige navn og forkortelser. De vanligste forkortelsene er

SMI= Støttesenter mot incest
SMSO= Senter mot seksuelle overgrep
SMISO= Senter mot incest og seksuelle overgrep
SSMM= Senter for seksuelt misbrukte menn

Noen av sentrene er kombinert krise- og incestsenter. Sentrene driftes av midler fra kommune, fylkeskommune, helseforetak og stat etter en 20/80 finansieringsnøkkel, hvorav 20 % lokale midler utløser inntil 80 % statlige midler. Sentrene skal samarbeide med
relevante tjenester i øvrig hjelpeapparat og med de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging –RVTS.

På vegne av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet drifter Incestsenteret i Vestfold en landsdekkende telefon for personer utsatt for incest og seksuelle overgrep.

2.1 LAVTERSKELTILBUD OG SUPPLEMENT TIL DET OFFENTLIGE HJELPEAPPARATET

Sentrene skal være et lavterskeltilbud og åpent for alle i målgruppen. Dette innebærer at det ikke er behov for henvisning fra lege eller annet offentlig hjelpeapparat for å ta kontakt med et senter. Personer utsatt for incest og seksuelle overgrep, deres nærstående og offentlige etater kan selv velge hvilket senter de vil forholde seg til, også utenfor egen fylkesgrense.

Sentrene mot incest og seksuelle overgrep er et supplement til det offentlige hjelpeapparatet og skal operere som et alternativ til, eller tillegg til ordinært offentlig tjenestetilbud. Brukere velger selv om de vil benytte seg av sentrenes tilbud, og de kommer i kraft av egen motivasjon. Dersom en bruker vurderes til å ikke være i stand til å nyttiggjøre seg tilbudene sentrene representerer, skal vedkommende veiledes i å oppsøke egnet tilbud, som f.eks psykisk helsetjeneste.

Brukere skal ivaretas i henhold til en høy etisk og moralsk standard og gjeldene lovverk for personvern og oppbevaring av sensitive opplysninger. Sentrene forplikter seg til å arbeide etter FMSOs etiske retningslinjer og det forventes at det enkelte senter utarbeider egne etiske retningslinjer for sin virksomhet.

Alle ansatte ved sentrene er bundet av taushetsplikt minimum tilsvarende forvaltningslovens §§ 13 flg.

Etter straffeloven har sentrene en avvergeplikt, som i praksis vil si å melde fra til politiet når vi har kunnskap om at noen blir eller er i ferd med å bli utsatt for overgrep.

Sentrene og den enkelte ansatte har en lovpålagt meldeplikt til barneverntjenesten når de har grunn til å tro at barn utsettes for mishandling, alvorlig omsorgssvikt eller har hatt vedvarende alvorlige atferdsvansker (siste henviser til rus, kriminalitet og psykisk helse).

Ansatte skal ivaretas i henhold til gjeldene lovverk med forskrifter knyttet til arbeid, helse, miljø og sikkerhet. Ved nyansettelser skal det innhentes vandelsattest.

2.2 SEKSUELLE OVERGREP SOM BEGREP

Sentrenes definisjon av seksuelle overgrep
FMSOs medlemssenter definerer seksuelle overgrep som fysisk og/eller psykisk utnyttelse av barn eller voksnes seksuelle integritet, og overfor barn ofte begått av en tillitsperson.
Fra sentrenes ståsted er det viktig å fremheve at seksuelle overgrep skjer uavhengig av kjønn, relasjoner og alder på overgriper og den som har opplevd overgrep. FMSO og sentrene graderer ikke overgrep etter alvorlighetsgrad.

Juridiske definisjoner av seksuelle overgrep
Den del av straffeloven som omhandler seksuelle overgrep har vært gjenstand for store endringer, slik at en og samme handling kan hete, defineres og straffes forskjellig alt etter når den er begått, og det kan også være forskjellig foreldelsesfrist for samme forhold alt etter når handlingen er begått og overfor hvem og hvilken alder den utsatte hadde når overgrep/-ene ble begått. I gjeldene straffelov benyttes begreper som seksuell atferd, seksuell handling og seksuell omgang som kategorier av grad, og i tillegg brukes begrepet voldtekt.

Incest er et begrep som ikke brukes eksplisitt i eksisterende straffelov, men det er spesielt fremhevet som straffbart å ha seksuell omgang med slektning i nedstigende linje, hvor slektning defineres som biologisk eller adopterte etterkommere. Den som har seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt, kan straffes på samme måte som slektning, men er ikke en slektning i juridisk sammenheng. Samleie mellom søsken har en egen mindre omfattende bestemmelse.

Gjeldende straffelov er fra 1902 og det ble vedtatt en helt ny straffelov i 2005, hvor paragrafene får en ny nummerering og seksuelle overgrep plasseres i et nytt kapittel, men denne er ikke satt i kraft enda (ventes ikraftsatt siste halvdel av 2015). Her kommer det ytterligere endringer både i forhold til hvilke kategorier som vil bli benyttet i fremtid og straffene for disse. Eksempelvis vil det i fremtiden bli slik at det som i dag faller inn under kategorien seksuell omgang eller kvalifisert seksuell handling vil kalles og defineres som voldtekt når handlingen er begått mot et barn under 14 år. Her kommer også begrepet
incest inn som overskrift, men definisjon av hvem som er slektning er som før. I ny straffelov brukes også begrepet søskenincest til forskjell fra tidligere.

I den nye straffeloven skjerpes straffenivåene. Det ble vedtatt en endring av den gamle straffeloven som innebærer at minstestraffene ble økt allerede fra 25.06.2010. Dette innebærer at overgrep begått etter denne dato har andre strafferammer enn overgrep begått før denne dato. Den viktigste endringen i denne sammenheng er at minstestraffen for voldtekt og seksuell omgang med barn ble økt fra 2 til 3 år.

Dette er ikke å anse som en uttømmende fremstilling av straffelovens definisjoner av overgrep, da det er et omfattende tema også strafferettslig, med et betydelig antall bestemmelser som dekker ulike situasjoner og relasjoner, men her er fremhevet noen hovedtrekk.

3. SELVHJELP

For mange overgrepsutsatte vil det på et eller annet tidspunkt være behov for å få hjelp og støtte. Det å erkjenne at en trenger hjelp, for så å bruke egne erfaringer til å mobilisere iboende krefter slik at en får et bedre liv, er å regne som selvhjelp.

3.1 SELVHJELP SOM BEGREP OG IDEOLOGI
Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne frem til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker (Sosial- og helsedirektoratet, 2004).

Selvhjelp skiller seg fra andre måter å jobbe på fordi selvhjelp baserer seg på aktivering av kunnskap hos den enkelte person og ikke kunnskap utenfra. Enkeltmenneskets erfaring og problemkunnskap sees på som en ressurs ikke bare for å styrke personen selv, men også som viktig for samfunnet i utviklingen av fellesskapet. Selvhjelp tar utgangspunkt i det enkelte menneske, og ikke den rollen den enkelte til en hver tid har, enten som fagutøver, hjelper eller hjelpesøkende.
Det krever mot å innse at det er opp til oss selv å håndtere de hendelsene livet utsetter oss for! (Sosial- og Helsedirektoratet, 2004).

3.2 TILRETTELEGGING FOR HJELP TIL SELVHJELP

FMSOs medlemsentre er et supplement til behandlingstilbudet i det offentlige hjelpeapparatet. Sentrene kan være et godt tilbud i forkant av, under og etter eventuell behandling fra andre instanser. For noen kan det også være tilstrekkelig med en veileder og støttespiller i bearbeidingsprosessen. Brukeren av senteret må, i samhandling med ansatte, definere hvilke behov de har i sin bearbeidingsprosess. Rollen til den ansatte vil være å utfordre og støtte opp om hver enkelt bruker.

3.3 LIKEMANNSARBEID MELLOM BRUKERNE

Sentrene legger til rette for å skape arenaer for likemannsarbeid brukere i mellom. En slik tilrettelegging kan skje både gjennom tilbud om uorganiserte treff (innomstikk) eller ved sentrenes faglige tilbud.

Det å møte andre med lignende historier kan gi en gjensidig forståelse, og igjen skape et verdifullt samhold brukerne imellom hvor de kan dele erfaringer, samt være en støtte for og lære av hverandre.

4. BRUKERMEDVIRKNING

FMSOs medlemssentre tilrettelegger for brukermedvirkning på individ- og systemnivå. Brukermedvirkning er satt sammen av ordene bruker (bruker, nytter: en som benytter et tjenestetilbud) og medvirkning (å delta, bidra, hjelpe), og kan defineres som de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud (Arbeidsdepartementet, 1996-97).

4.1 BRUKERMEDVIRKNING PÅ INDIVIDNIVÅ

Det legges til rette for at brukere av senteret selv definerer sine mål og sin livskvalitet. Det vektlegges at sentrene har en kultur hvor en er lyttende til brukernes erfaringer og behov.

4.2 BRUKERMEDVIRKNING PÅ SYSTEMNIVÅ

Det legges til rette for brukermedvirkning på ulike vis. På flere sentre er det valgt en representant for brukerne i senterets styre. På andre sentre utnevnes representanter eller ambassadører for brukerne, som er deltakende i sentrenes planlegging og utvikling av tjenesten. Brukermedvirkning har en sterk egenverdi, og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenester ved FMSOs medlemssentre.

5. KOMPETANSE SOM VIKTIG DEL AV TILRETTELEGGINGEN FOR HJELP TIL SELVHJELP

For å kunne møte mennesker i krise og for å kunne tilrettelegge for hjelp til selvhjelp, er det viktig at ledere og ansatte ved sentrene innehar nødvendig kompetanse. Fra det første senteret mot incest og seksuelle overgrep startet og frem til i dag, har det skjedd en profesjonalisering blant ansatte og ledere. I begrepet kompetanse legger sentrene ikke bare den formelle kunnskapen en har tilegnet seg gjennom skolegang, men også annen realkompetanse opparbeidet gjennom livs- og jobberfaring, og personlig egnethet.

• Formell/faglig kompetanse
• Realkompetanse
• Sosial kompetanse og personlig egnethet

5.1 FORMELL/FAGLIG KOMPETANSE
Formell eller faglig kompetanse er kompetanse som er dokumentert og tilegnet gjennom det formelle utdanningssystemet, eller gjennom offentlige anerkjente sertifiseringsordninger.
FMSOs medlemssentre mener at ledere og ansatte fortrinnsvis bør ha relevant faglig utdanning på høgskole eller universitetsnivå.

5.2 REALKOMPETANSE
Realkompetanse kan defineres som kompetanse som er tilegnet gjennom utdanning og organisert læring, egenlæring, arbeid, familieliv og deltakelse i organisasjons- og samfunnsliv og lignende. Realkompetansen kan være både dokumentert og ikke dokumentert. Innunder dette begrepet favnes det mangfold av livserfaringer den enkelte har med seg som kan gi forståelse og innsikt i de utfordringer våre brukere står overfor.

5.3 SOSIAL KOMPETANSE OG PERSONLIG EGNETHET
Da sentrene mot incest og seksuelle overgrep ble opprettet og i årene som fulgte ble det lagt stor vekt på at ledere og ansatte skulle ha egenerfaring i det å ha vært utsatt for incest eller seksuelle overgrep (Gjertsen og Eide, 2009). Det er i dag forskjeller i sentrenes vektlegging av egenerfaring, samt om sentrene har dette nevnt i egne vedtekter.

Sosial kompetanse er de faktorene som er av betydning for utførelsen av arbeidsoppgaver i samarbeid med andre, f.eks kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter og evner til utvikling i samarbeid med andre. Dette innebærer med andre ord en persons evne til samspill med andre i ulike situasjoner, og omhandler kontakt mellom leder/ansatt til bruker og leder/ansatt seg imellom.

Personlig egnethet er ferdigheter, evner og holdninger som påvirker oppgaveutførelse, f. eks ansvarsfølelse, etisk bevissthet, fleksibilitet, nøyaktighet, kreativitet, evne til nyutvikling og egenutvikling. Personlig egnethet er et selvsagt krav ved alle ansettelsesforhold.

I arbeidet med å tilrettelegge for hjelp til selvhjelp er leder/ansatt å anse som et arbeidsredskap og de bruker seg selv i kontakten med brukerne. De mer personlige egenskapene og holdningene er derfor viktige. Det må foreligge en etisk og moralsk standard som gjør den enkelte skikket til arbeidet, og en del av den personlige egnetheten er å stå for selvhjelp som ideologi i arbeidet ved sentrene.

FMSOs medlemssentre rangerer ikke de tre kompetanseområdene, men mener alle er nødvendige for å kunne tilrettelegge for hjelp til selvhjelp ved sentrene.

6. KRAV TIL TILBUD VED SENTRENE

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gir årlig ut et rundskriv, Retningslinjer for Støttesentre mot incest og seksuelle overgrep og Ressurssentre mot voldtekt, Q 22, hvor det utformes krav til sentrene. Kravene omhandler innholdet i tilbudet, tilrettelegging for ulike brukergrupper og krav til åpningstider.

FMSOs medlemssenter tilbyr et variert tilbud for sine brukere, men kjernetilbudene er tilnærmet like ved alle sentrene. Tilbudene kan ikke rangeres og blir alle ansett som viktige i arbeidet med å tilrettelegge for hjelp til selvhjelp. Kjernetilbudene kan deles inn som følger;

• Samtaler
• Selvhjelpsgrupper / andre individuelle tilbud og gruppetilbud
• Åpent hus / innomstikk / brukertreff
• Temamøter
• Utadrettet virksomhet

 

6.1 SAMTALER
Samtaler er individuelle samtaler hvor en bruker får snakke med en ansatt om sin egen historie og problematikk. En samtale kan foregå på senteret, utenfor senteret eller pr telefon. Samtaler tilbys også til partnere eller andre nærstående.

Sentrene bruker ulike verktøy for å evaluere samtalene, og til ulike tidspunkt, ut fra hva som vurderes som det beste for hver enkelt bruker.

6.2 SELVHJELPSGRUPPER
I en selvhjelpsgruppe møter brukere andre brukere med felles problemstillinger, og de utveksler erfaringer og gir hverandre gjensidig støtte. Selvhjelpsgruppene settes sammen av de ansatte basert på kriterier som alder, problematikk og interesser. Selvhjelpsgrupper møtes regelmessig, f.eks en gang i uken over en periode på noen måneder.

En selvhjelpsgruppe har et klart fremadrettet mål med fokus på hjelp til selvhjelp. Gruppene er ledet av ansatte og leders rolle kan være ulik ut fra deltakernes behov og gruppens fungering som helhet. Den ansattes rolle kan derfor variere fra å være til stede i gruppen til å være tilgjengelig dersom gruppen har behov for bistand. Den ansattes oppgave er å sikre god dynamikk og struktur i gruppen og at hjelp til selvhjelp blir praktisert. Den ansatte sikrer videre at hver enkelt gruppedeltaker bli ivaretatt og at gruppens progresjon blir evaluert.

ANDRE INDIVIDUELLE TILBUD OG GRUPPETILBUD
Sentrene tilbyr en rekke andre tilbud ut ifra brukernes behov, og hva som faglig sett regnes som noe utsatte kan ha behov for. Felles ved disse tilbudene er at de representerer ulike innfallsvinkler når det gjelder å tilrettelegge for hjelp til selvhjelp. Eksempler på slike tilbud er:

• Individuelle sansetimer
• Turgrupper
• Fysisk trening
• Seksualkurs
• Kreativitetskurs
• Skrivekurs
• Mediegruppe
• Gutte/mannegruppe/jente/kvinnegruppe

6.3 ÅPENT HUS / «INNOMSTIKK» / BRUKERTREFF
Sentrene tilrettelegger i ulik grad for uorganisert opphold på sentrene og mulighet for brukerstyrte aktiviteter. Tilrettelegging for sosiale arenaer har som mål å tilrettelegge for likemannsarbeid brukere imellom. Slike settinger kan være en mulighet for brukere til å møte andre i samme situasjon og være en arena for samhold og etablering av nye relasjoner.

6.4 TEMAMØTER
På temamøter blir det orientert/forelest om et tema som kan gi større kunnskap og innsikt i ulike emner. Dette er ikke et forum hvor brukere snakker om personlige ting. Noen temamøter blir ledet av de ansatte eller brukere, mens andre ledes av eksterne foredragsholdere. Det å få kunnskap om og forståelse for egen situasjon kan bidra til å ta i bruk egne ressurser.

6.5 UTADRETTET VIRKSOMHET
Sentrene har som et av sine mål å forebygge seksuelle overgrep gjennom undervisning- og annet opplysningsarbeid i samfunnet. Sentrene tilbyr tilpassende undervisningsopplegg til andre instanser. Sentrene tilbyr også råd og veiledning til det øvrige hjelpeapparatet.

7. TILSLUTNING AV FAGLIG PLATTFORM

FMSO og sentrene mot incest og seksuelle overgreps faglige plattform tar utgangspunkt i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets rundskriv Retningslinjer for statstilskudd for støttesentre mot incest og seksuelle overgrep og Ressurssentre mot voldtekt, Q-22, og kriterier for hvordan et senter skal driftes.

Ved å være medlem i FMSO tilslutter det enkelte senter seg denne faglige plattformen som er utarbeidet av medlemssentrene.

Brosjyre