Sentrene

Sentrene mot incest og seksuelle overgrep

Et senter mot incest og seksuelle overgrep er et sted der kvinner, menn og ungdom som har vært utsatt for seksuelle overgrep, kan få støtte til å bearbeide det de har vært utsatt for, gjennom hjelp til selvhjelp. Sentrene er også åpne for nærstående og partnere til utsatte, og noen sentre har også tilbud til barn.

Sentrene er et supplement til det offentlige hjelpeapparatet og kommer i tillegg til ordinært offentlig tjenestetilbud. Det finnes i dag minst ett senter i hvert fylke, og på landsbasis er det totalt 22 sentre, i tillegg til Dixi Ressurssenter mot voldtekt. Ved sentrene møter man andre med tilsvarende erfaringer, og de ansatte har faglig og/eller erfaringsbasert kunnskap om seksuelle overgrep.

Sentrene skal være et lavterskeltilbud og er åpent for alle i målgruppen. Det er ikke nødvendig med henvisning fra lege eller annet offentlig hjelpeapparat for å ta kontakt med et senter. Personer utsatt for incest og seksuelle overgrep, deres nærstående og offentlige etater kan selv velge hvilket senter de vil forholde seg til, også utenfor egen fylkesgrense. Noen av sentrene er kombinert krise- og incestsenter.

De vanligste forkortelsene for sentrene er:

  • SMI= Støttesenter mot incest
  • SMSO= Senter mot seksuelle overgrep
  • SMISO= Senter mot incest og seksuelle overgrep
  • SSMM= Senter for seksuelt misbrukte menn

Sentrene driftes av midler fra kommune, fylkeskommune, helseforetak og stat etter en 20/80 finansieringsnøkkel, hvorav 20 % lokale midler utløser inntil 80 % statlige midler. Sentrene skal samarbeide med relevante tjenester i øvrig hjelpeapparat og med de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging –RVTS.

Sentrene jobber også med å bekjempe incest og seksuelle overgrep ved å drive forebyggende arbeid, slik som undervisning og annet opplysningsarbeid i samfunnet.

 

 

Tilbud ved sentrene

Sentrene tilbyr rådgivning per telefon, individuelle samtaler, deltakelse i selvhjelpsgrupper, gruppeaktiviteter og kurs. Sentrene vektlegger brukermedvirkning i utformingen av sine tilbud.

Tilbudet ved sentrene varierer, men kjernetilbudene er tilnærmet like ved alle sentrene. Tilbudene kan ikke rangeres og blir alle ansett som like viktige i arbeidet med å tilrettelegge for hjelp til selvhjelp. Kjernetilbudene kan deles inn som følger

SELVHJELPSGRUPPER

I en selvhjelpsgruppe møter brukere hverandre for å dele erfaringer og gi støtte. Selvhjelpsgruppene settes sammen av de ansatte basert på kriterier som alder, problematikk og interesser.

SAMTALER

Ved enesamtaler får en bruker snakke med en ansatt om sin egen historie og problematikk. En individuell samtale kan foregå på eller utenfor senteret, eller pr telefon. Samtaler tilbys også til partnere eller andre nærstående.

GRUPPER

Gruppene settes sammen ut ifra behov fra brukerne så vel som faglige hensyn. Felles for gruppene er at de handler om måter å tilrettelegge for hjelp til selvhjelp.

 

TEMAMØTER

På temamøtene blir det orientert/forelest om et gitt tema. Dette er ikke et forum hvor brukere snakker om personlige ting.

ÅPENT HUS

Sentrene legger til rette for uorganisert opphold på forskjellige måter. Noen sentre har åpent et bestemt antall timer i uken, mens det på andre sentre er mulig å sette i gang brukerstyrte aktiviteter. Målet med de sosiale arenaer er å tilrettelegge for likemannsarbeid mellom brukere.

UTADRETTET

Sentrene driver med undervisning, foredrag med mer. Felles for tilbudene er at de presenterer hvordan man kan tilrettelegge for hjelp til selvhjelp.

FINN ET SENTER