Tegn og signaler

Barn og ungdom som blir utsatt for incest eller seksuelle overgrep kan få skader som gir utslag i forskjellige symptomer og signaler. Det finnes likevel ingen uttømmende liste over symptomer og signaler utsatte barn og unge kan vise, og symptombildet kan være både sammensatt og utydelig. Undersøkelser av barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep viser derfor stor variasjon i symptombildet. Dersom misbruket har pågått fra spedbarnsalder, vil man ikke nødvendigvis se forandringer hverken i barnets sinnsstemning eller atferd.

Signalet som tydeligst kan knyttes til mulige erfaringer med seksuelle overgrep, er barn med bekymringsfull seksualisert adferd. Dette kan være barn som har en seksualisert oppførsel, som viser en overdreven oppmerksomhet på sex, eller som har et seksualisert språk som ikke er i samsvar med barnets alder og utvikling (Søftestad, 2014).

Kunnskap om seksuell utvikling og atferd hos barn kan hjelpe oss å forstå hvordan vi skal forholde oss til barns seksuelle atferd og når atferden er bekymringsfull. Det er viktig å skille mellom det som er normal og sunn seksuell lek og utforskning blant barn og seksuell atferd barn kan vise etter å ha vært utsatt for seksuelle overgrep.

Hva er normal seksuell lek mellom barn?

• Den er motivert ut fra gjensidig nysgjerrighet.
• Den er lystbetont for begge parter.
• Den preges av felles utforskning; den har en karakter som kan forventes ut fra barnets alder.

Når er barns lek overgrep?

• Når det er mangel på gjensidighet - den ene har makt over den andre.
• Når den er ulystbetont for en av partene.
• Når den er preget av en voksen måte å leve ut seksualiteten på (inntrengning i kroppens hulrom, slikking/suging av kjønnsorganer).

I Seksuelle overgrep mot barn –en veileder for hjelpeapparatet, utgitt av Sosial- og helsedirektoratet (2003), er psykiske tegn og signaler listet etter alder. Tegnene og symptomene som er beskrevet innenfor de yngre aldersgruppene kan være like aktuelle i de eldre aldersgruppene.

Små barn 0-2 år

• Angst under stell og bleieskift.
• Generelt engstelige, klamrende, sutrende og sinte.
• Skriketokter og/eller panikkanfall.
• Forstyrret søvnmønster.
• Generelle tegn på mistrivsel.

Barn 3-5 år

• Forteller med ord.
• Gi uttrykk for at det er noe som de ikke tør, kan eller vil snakke om.
• Smerter i mage og/eller hodet.
• Smerter og sårhet i underlivet (uten ytre tegn).
• Problemer med vannlating/avføring etter at de har blitt renslige.
• Hyppige mareritt hvor barna blir paniske eller utilgjengelige for trøst.
• Fjerne og stirrende i perioder.
• Fortvilelse, angst og depresjon.
• Problemer med å spise (oralt; mat som likner).
• Seksualisert atferd som er uvanlig hyppig.

Barn 6-12 år

Symptomer som nevnt ovenfor kan vedvare oppover i aldersrekken. I tillegg kan barn fra 6 – årsalderen kunne uttrykk for følgene:

• Psykisk vondt.
• Har ikke lyst til å leve, kan uttrykke at de har et vanskelig liv, eller truer med å ta livet sitt.
• Sterk skam - og skyldfølelse kan oppstå og bidra til at de isolerer seg fra andre barn.
• Lukket, avflatet og mimikkfattige, innadvendte og deprimerte.
• Aggressive, vanskelige og/eller hyperaktive.
• Lærevansker (fra milde konsentrasjonsvansker via språkvansker til å virke psykisk utviklingshemmet uten å være det).
• De kan pendle mellom ulike typer ekstrem atferd, for eksempel fra å være småbarnslig og klamrende til å være sinte og anklagende.
• De kan bli uforutsigbare, høre stemmer, føle seg dirigert av fantasipersonligheter, ha lange perioder med fjernhet, leve ut to   forskjellige identiteter. Dette kan være barn som dissosierer, dvs. splitter opp sin verden for å overleve.
• Stikker seg bort, kanskje for å unngå stimuli som minner om overgrepssituasjonen.
• Kan la seg utnytte seksuelt.
• Forvirring i forhold til kjønnsrolle.
• Hygieneproblemer (nekter å dusje, vil ikke dusje sammen m andre, ignorerer personlig hygiene, tvangsmessig opptatt av å være ren).

Pubertet og ungdomsalder

• Tidlige seksuelle debuter, prostitusjon/promiskuøs atferd og rusmisbruk.
• Synkende skoleprestasjoner.
• Jenter vil kunne kle og oppføre seg utfordrende.
• Innblanding i kriminelle aktiviteter.
• Selvmordsfare blir mer uttalt i denne aldersgruppen.
• Selvskading.
• Rømming hjemmefra- spesielt når overgrep foregår i hjemmet.
• Forgriper seg seksuelt på jevnaldrende eller yngre barn.
• Utvikler spiseforstyrrelser, fortrinnsvis bulimi.
• Dissosiasjonssymptomer som beskrevet for aldersgruppen 6-12 år kan bli tydeligere og mer utviklet.
• Angst- og tvangslidelser, depresjoner og psykoser.

Det er viktig at denne listen ikke blir benyttet som en sjekkliste for å avgjøre om et barn er utsatt for seksuelle overgrep. Det viktigste er at voksne som møter barn i sitt arbeid også har seksuelle overgrep fremme som en mulig årsak når man kjenner bekymring for et barn, og at voksne har mot til å handle på sine mistanker.

Hvis du mistenker at et barn blir utsatt for seksuelle overgrep

• Forhold deg rolig.
• Tro på barnet.
• Vis interesse.
• Vis at du bryr deg.
• Drøft din bekymring med kollega/overordnet.
• Ta affære (drøft gjerne din bekymring anonymt med barnevernet eller politiet).

Ikke gjør dette!

• Press ikke barnet.
• Ikke konfronter overgriper!
• Ikke overreager.
• Ikke gi barnet opplevelsen av at det er skyld i det som har skjedd.
• Ikke overøs barnet med spørsmål.

Hvorfor forteller ikke barn om overgrep?

Hemmeligholdelse og fortielse er en del av seksuelle overgreps natur. Gjennom nyere forskning om traumer og traumers påvirkning av barns hjerneutvikling, vet vi at skremmende og overveldende erfaringer som seksuelle overgrep blir lagret fragmentert i hjernen. Dette fører til at det blir vanskelig for et barn å sette sammen og formidle en logisk, sammenhengende fortelling om slike dramatiske og intense erfaringer. I tillegg vil barnets alder avgjøre om barnet i det hele tatt har de nødvendige begrepene som skal til for å kunne forklare hva de er utsatt for (Søftestad, 2014).

• Minnet om overgrepene er avspaltet eller uvirkelig.
• Barnet frykter den voksnes reaksjon.
• Barnet frykter konsekvensene av å fortelle.
• De er redde for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått.
• De føler seg forlegne, skamfulle, skyldbetynget og skitne.
• Barnet er truet.
• Barnet forstår intuitivt at det ikke skal fortelle.
• Barnet har ikke ord.
• Barnet ser ingen løsning.
• Seksualiteten er tabubelagt i kulturen.
• Barnet tror det fortjener overgrepene.
• Barnet mangler kunnskap om at overgrep er galt.