Kunnskap og holdninger om vold i befolkningen

Tekst: Ingvild Hestad Torkelsen

Follow by Email
Facebook
Twitter

Vold og overgrep er en alvorlig utfordring når det gjelder oppvekstsvilkår, samfunnsdeltakelse og folkehelse. Å bidra til at befolkningen har kunnskap om vold og overgrep, og at berørte har kjennskap til aktuelle hjelpetiltak er derfor helt nødvendig. For å kunne målrette innsatsen best mulig, har Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gitt Sentio Research i oppdrag å foreta en kartlegging av kunnskap om vold og overgrep i befolkningen (fenomenforståelse), om aktuelle hjelpetilbud og tanker om aktuelle handlingsscenarier med mistanke om vold.

 

Fenomenforståelse

Undersøkelsen viser at mange regner først og fremst fysiske krenkelser som vold. Nesten halvparten (mellom 45 - 49 %) vil ikke karakterisere latterliggjøring, ydmykelser og kontroll av partners økonomi som vold og mer enn 1 av 3 (38 %) karakteriserer ikke det å få tilsendt uønskede seksuelle bilder/videoer eller det å bli presset til å gifte seg mot sin vilje (36 %) som vold. Blant ansatte i tjenester som potensielt møter voldsutsatte i sitt  arbeid, er andelene som ikke karakteriserer disse handlingene som vold noe lavere, men likevel relativt høy.

 

Kjennskap til sentre mot incest og seksuelle overgrep

Hjelpetiltakene for voldutsatte er relativt godt kjent i befolkningen, og 71 % av de spurte kjenner til sentrene mot incest og seksuelle overgrep. Kun 27 % hadde kjennskap til at det sentrene gir et tilbud til menn. Kjennskapen til hjelpetilbudene er betydelig bedre blant kvinner enn blant menn, og andelen som kjenner til tilbudene øker med alderen. 32 % av de yngste og 80 % av de eldste har hørt om senter mot incest og seksuelle overgrep. Det er bedre kjennskap til tilbudene blant de med høy utdanning. Det kun mindre forskjeller i kjennskapen til tilbudene blant de som selv har vært utsatt for vold og andre, men det er et gjennomgående mønster at personer som kjenner noen som har vært utsatt for vold, i større grad enn øvrige, kjenner til tilbudene.

 

Prioriteringer i arbeider framover

Et sentralt mål bør være å bevisstgjøre både befolkningen generelt og ansatte i relevante tjenester om hva vold i nære relasjoner er: Vold i nære relasjoner dreier seg om mange ulike tuper krenkelser: fysiske, psykiske, seksuelle og økonomiske krenkelser, i tillegg til isolasjon, kontroll, press og tvang. Vold i nære relasjoner er som oftest et mønster av flere typer krenkelser. For å få et bilde av alvorlighetsgraden, kan man ikke se det som ulike, isolerte enkelthendelser, men som et mønster der frykten for hva som kan utløse vold eller for når volden uansett kommer (basert på trusler og/eller erfaring), utgjør en vesentlig livsdimensjon for den utsatte (latent vold) (:4).

Videre står det at «Krisesentertilbudet og sentrene mot incest og seksuelle overgrep er viktige lavterskeltilbud for voldsutsatte, som man kan oppsøke på eget initiativ, uten henvisning fra andre instanser.  (...) Brukerstudier er samstemte i at å snakke med ansatte, med god kunnskap om vold og overgrep, oppleves positivt. (...) Både i informasjonsarbeid og kompetanseheving er det derfor viktig å informere om hvordan vold i nære relasjoner kan arte seg (fenomenforståelse), om lavterskeltilbudene i vår sektor, inkl. at disse tilbudene også retter seg mot menn utsatt for vold og overgrep.»

 

Lite kunnskap om avvergeplikten

Straffeloven pålegger alle i alderen 18 år og eldre å melde fra til rette myndighet, vanligvis politi eller barnevern, for å forhindre at alvorlige straffbare handlinger blir begått eller fortsetter å pågå. Denne plikten kalles avvergeplikten (straffeloven § 196).

Undersøkelsen avdekker at avvergeplikten er svært lite kjent. Tre fjerdedeler  av de spurte generelt oppgir at de ikke kjenner til avvergeplikten, og kun 7 % mener de har god kunnskap om den. Blant ansatte i relevant sektor er det rundt 40 % som ikke kjenner til denne plikten, og de skiller seg lite fra øvrig yrkesaktiv befolkning på spørsmålene om i hvilke situasjoner de tror avvergeplikten inntrer.

Hele rapporten kan leses her.