Forebyggende arbeid

Det råder en stor enighet blant forskere, myndigheter og andre aktører på vold- og overgrepsfeltet om at forebyggende arbeid i skolen er viktig,1 og skolene har et ansvar for å gjøre barn kjent med sine rettigheter.

Forebyggende arbeid i skolen

Effekten av forebyggende arbeid

I en norsk kartleggingsstudie om effekten av forebyggende tiltak rettet mot barn og unge om vold, seksuelle overgrep og krenkelser kom det fram at ingen av studiene viste negative effekter av tiltakene som ble undersøkt 9.

De fleste studiene tar utgangspunkt i tiltak gjort i skolen og er derfor særlig interessante i denne sammenheng.

Flertallet av studiene viste positive resultater, og de som mottok tiltaket hadde bedre kunnskap eller ferdigheter etter tiltaket enn de som ikke mottok tiltak. De som fikk tiltak fortalte også oftere om overgrepene eller søkte hjelp.

Likevel viser studien at utfallene i studiene varierte noe avhengig av hva slags tiltak som ble gjennomført, lengden på tiltaket og hvem som leverte tiltaket. Studien deler opp utfallene i fem kategorier: Kunnskap, ferdigheter, holdninger, atferd/opplevelser og forteller om overgrep/ber om hjelp.

Pedagogiske rammer

Kompetanse

I den faglige plattformen til sentrene står det at sentre som driver forebyggende opplysningsarbeid rettet mot barn og unge, skal samarbeide om å lage likeverdige og kvalitetssikrede opplysningstilbud over hele landet, og utarbeide pedagogiske og didaktiske rammer for arbeidet13.

I tillegg krever opplysningsarbeid og undervisning rettet mot barn og unge barnefaglig kompetanse og undervisningskompetanse.

Didaktisk relasjonsmodell

Sentre som underviser i skolen er i en særstilling fordi de kommer utenifra og ikke kjenner elevene fra før. Dette kan være en fordel, fordi noen barn kan synes det er lettere å snakke med voksne de ikke møter hver dag, og som ikke kjenner foreldrene deres18.

Samtidig stiller det noen krav til sentrenes arbeid både før, under og etter undervisningen. Det er blant annet viktig at sentrene innhenter nødvendig kunnskap om klassen og gjør et godt forarbeid for å sette gode og trygge rammer for undervisningen. Didaktisk relasjonsmodell er et godt pedagogisk verktøy å bruke når man planlegger undervisning, og har blant annet blitt brukt i utformingen av kapittelet om Rutiner for undervisningen.

Didaktisk relasjonsmodell

Begrepet didaktikk refererer til praktisk undervisningslære19. Didaktikk handler om overveielser knyttet til virksomhetens hva (mål og innhold), hvordan (metodikken) og hvorfor (overveielser, begrunnelser). En rekke ulike faktorer påvirker læring og krever velbegrunnede pedagogiske vurderinger. Dette gjelder både om læringen foregår i grupper eller enkeltvis.

Modellen tar utgangspunkt i seks gjensidig avhengige elementer når man planlegger undervisning (se figur 1). De seks elementene er deltakerforutsetninger (målgrupper), rammefaktorer, mål, innhold, arbeidsmetoder (pedagogisk tilnærming) og evaluering.

Modellen kan også brukes for å planlegge andre gruppetilbud som har et lærings- eller utviklingsorientert fokus. I beskrivelsen av modellen blir begrepet undervisning benyttet, men det er naturlig å gjøre mange av de samme vurderingene også i forbindelse med for eksempel informasjon og veiledning. Les mer i veileder for sosiale tilbud

Deltakerforutsetninger handler om å vurdere målgruppen for undervisningen, hvem undervisningen er til for, og hvilke læreforutsetninger elevene har. For eksempel vurdering av alder, modenhet og språk, hva elevene kan fra før, eventuelle helseutfordringer i klassen og behov for tilrettelegging.

Rammefaktorer handler om de mulighetene og begrensningene man har i en undervisningssituasjon. Det handler om tid, rom, materiell, hjelpemidler og bemanning.

Mål handler om å sette realistiske mål med undervisningen, og tilpasse dette til alder, modenhet og andre deltakerforutsetninger. Her tydeliggjøres hvilket læringsutbytte det er ønskelig at deltakerne sitter igjen med. Det kan handle om å utvikle kompetanse som inkluderer både kunnskap, holdninger og ferdigheter.

Innhold ses i sammenheng med målene og er tilpasset målgruppens deltakerforutsetninger. Det handler om hvilke temaer som tas opp i undervisningen, alderstilpassing og språkbruk.

Arbeidsmetoder handler om å vurdere hvilke metoder som egner seg best for å nå målene som er formulert med de rammene som eksisterer.

Evaluering har som mål å kvalitetsutvikle undervisningen, samt etterspørre nytte. Ble målene nådd? Hvordan fungerte metodene i forhold til mål, rammer og målgruppe? Hva var mest nyttig? Er det noe som kan gjøres bedre til neste gang?

Fotnoter

  1. Bufdir 2014, Bufdir 2019a, Redd Barna 2017a, FHI 2015, FHI 2019, Skilbrei og Stefansen 2018.
  2. FN-Sambandet 2018.
  3. FN-Sambandet 2018.
  4. Istanbulkonvensjonen 2017.
  5. Øverlien og Moen 2016.
  6. Bufdir 2016.
  7. Bufdir 2015.
  8. Bufdir 2015.
  9. FHI 2019.
  10. FHI 2019.
  11. FHI 2019.
  12. FHI 2019.
  13. FMSO 2017.
  14. Store norske leksikon 2018.
  15. Store norske leksikon 2018.
  16. Store norske leksikon 2019.
  17. Utdanningsforbundet 2017.
  18. Bufdir 2016.
  19. NK LMH 2019.