Funksjonsnedsettelser

Tilbud til personer med funksjonsnedsettelser

Personer med funksjonsnedsettelse har krav på et tilrettelagt tilbud ved sentrene. Det framgår blant annet av sentrenes retningslinjer fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), sentrenes egen faglige plattform og Norges menneskerettslige forpliktelser1. Sentrene jobber daglig for å gi hjelp og støtte til mennesker som har opplevd å få sine rettigheter krenket gjennom overgrep. Det er derfor vesentlig at alle kan benytte seg av sentrene og få hjelp tilpasset egne behov. FMSO har laget denne veilederen for å støtte sentrenes arbeid med å skape et inkluderende tilbud til alle.

FMSO_veil funksjon_2

Hva er funksjonsnedsettelse?

For å skape et likeverdig tilbud til overgrepsutsatte personer med funksjonsnedsettelse er det viktig å ha i bakhodet at alle brukere av tilbudet kan ha behov for tilrettelegging, selv om det ikke er umiddelbart synlig. Sentrene bør være klar over hvilke funksjonshemmende forhold som finnes ved tilbudet og hva slags tilgang brukere har til kunnskap og informasjon om overgrep og seksuelle rettigheter mer generelt. For brukere med utviklingshemming kan tilbudet innebære særskilt oppfølging og forpliktelser for senteret.

Hva innebærer et tilpasset tilbud?

Sentrene bygger sitt arbeid på prinsippet om at alle brukere er unike og eksperter på egne behov. En forståelse av at funksjonhemminger oppstår i samspill med omgivelsene, passer derfor godt med sentrenes praksis. Samtidig har vi en vei å gå for å nå målet om et likeverdig tilbud14.

Et fåtall av sentrene var universelt utformet i 2017 og sentrene har ulik kompetanse og ulik grad av tilrettelegging for brukere med funksjonsnedsettelser15. For å nå målet om et likeverdig tilbud for personer med funksjonsnedsettelser, kreves det at man har et tilpasset tilbud som kan benyttes av alle uansett funksjonsevne.

Et tilpasset tilbud som inkluderer alle funksjonsvariasjoner innebærer blant annet:

Tilbud til personer med utviklingshemming

Sentrene bør være oppmerksomme på at et tilbud til personer med utviklingshemming kan kreve særlig oppfølging og kompetanse fra senterets side. Senteret må avklare om bruker har samtykkekompetanse, hvem som har ansvar for oppfølging av brukeren, om kjernetilbudet ved senteret er egnet, eller om senteret bør støtte brukeren og pårørende på andre måter.

Kunnskap om overgrep og funksjonsnedsettelse

Omfang og forekomst

Det finnes fortsatt lite forskning på omfanget av seksuelle overgrep mot personer med funksjonsnedsettelser. Ulike definisjoner av funksjonsnedsettelse i forskningen gjør det i tillegg vanskelig å sammenlikne på tvers av studier. Forskningen som finnes tyder likevel på at personer med funksjonsnedsettelser er minst like utsatt som resten av befolkningen31.

Flere studier har dessuten funnet forhøyet forekomst av overgrep mot personer med visse typer funksjonsnedsettelser, og det antas at personer med psykisk utviklingshemming er særlig utsatt32. Risikoen for å bli utsatt for overgrep kan øke med antallet funksjonsnedsettelser. I tillegg utgjør funksjonshemmende forhold i samfunnet en særegen risikofaktor, som gjør mange personer med funksjonsnedsettelser sårbare for overgrep.

En norsk undersøkelse fra 2018 fant at kvinner med nedsatt syn var langt mer utsatt for overgrep enn kvinner i den generelle befolkningen33. Dette stemmer overens med tidligere skandinaviske undersøkelser som har funnet at både blinde og synshemmede jenter, samt døve og hørselshemmede jenter er mer utsatt for overgrep enn jenter uten funksjonsnedsettelser34.

To andre norske studier fant at også gutter med nedsatt syn var mer utsatt enn gutter generelt35. En helseundersøkelse gjennomført blant ungdom fant at nedsatt hørsel var forbundet med utsatthet for overgrep blant både gutter og jenter36. For gutter var også bevegelsesnedsettelse forbundet med utsatthet37.

I tillegg til høyere utsatthet, har flere studier funnet særtrekk ved overgrepene som personer med funksjonsnedsettelse utsettes for. Studier har blant annet funnet at personer med funksjonsnedsettelse har blitt utsatt for grovere overgrep og over lengre tid38.

Grunner for dette kan være at mange personer med funksjonsnedsettelser i større grad trenger hjelp og støtte av andre, og at de opplever flere barrierer for å oppsøke hjelp. Overgrep som skjer i tilknytning til pleie- eller støttesituasjoner, eller ved at overgriper spesifikt utnytter den utsattes funksjonsnedsettelse regnes som særegne overgrepssituasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne.

 

Risikofaktorer og barrierer for hjelp

Det er mange samfunnsmessige og individuelle forhold som kan påvirke overgrepsopplevelsen for personer med funksjonsnedsettelse. Disse faktorene kan både gjøre personer i denne gruppen mer sårbare for overgrep og skape hindre for å oppsøke – og få – hjelp.

Å kjenne på skam og skyld er en vanlig reaksjon hos mennesker som har vært utsatt for overgrep. For personer med nedsatt funksjonsevne kan fordommer og myter rundt funksjonsnedsettelse og seksualitet, eller mangelfull kunnskap om egen kropp og overgrep, lede til forsterket skam og skyldfølelse.

Enkelte opplever også skam knyttet til egen funksjonsnedsettelse og velger derfor å skjule eller fornekte denne i noen eller mange situasjoner. Dette kan være med på å forhindre at man søker hjelp, fordi man ikke får tilrettelegging eller kanskje ikke klarer å nyttiggjøre seg av tilbudet.

Tips til kommunikasjon

Bevisst kommunikasjon

Bevisst kommunikasjon er en viktig form for tilrettelegging. Her er noen enkle prinsipper som er nyttige i møte med de fleste brukere, uavhengig av funksjonsevne[1]:

[1]Unge funksjonshemmede 2017.

Bruk av skrive- og tegnspråktolk

Sentrene møter mennesker i en sårbar og vanskelig situasjon. Psykisk stress og traumereaksjoner kan påvirke personers evne til å oppfatte informasjon. Samtidig kan kommunikasjonsvansker bli en ekstra stressfaktor for brukeren, i en allerede krevende samtale.

Sentrene bør derfor ha en lav terskel for bruk av tolk. De ansatte skal være trygge på at de blir forstått og har forstått brukeren. Ved noen oppdrag vil det være flere tolker, ettersom tolking er krevende. Ofte bytter tolkene hvert femtende minutt. Tolken som ikke tolker, kvalitetssikrer og støtter den aktive tolken.

Les mer om bruk av tolk i Veileder for flerkulturelle.

Forslag til tiltak

Sentertilbudet bør være tilgjengelig for brukere med ulike funksjonsnedsettelser. Dette krever en langsiktig satsning på universell utforming ved sentrene, både når det gjelder de fysiske omgivelsene og informasjonen som gis om tilbudet. Under følger forslag til tiltak senterne kan implementere for et mer likeverdig tilbud for personer med funksjonsnedsettelse. Sentrene har ulike ressurser, og ulike forutsetninger for å implementere de anbefalte tiltakene, det anbefales derfor å gjøre en vurdering av hvilke tiltak som kan gjennomføres med enkle midler, og hva som eventuelt krever en mer langsiktig planlegging.

 

Informasjonsmateriell og nettsider

Kompetanseheving og internt organisasjonsarbeid

 

Utadrettet virksomhet

Universell utforming og tilrettelegging

Sentrene bør jobbe langsiktig med universell utforming og tilrettelegging. Sentrene har ulike ressurser for å gjennomføre tiltak. For små sentre med begrensede ressurser kan en god start være å kartlegge (steg 1) og gjennomføre enkle og kostnadslave tiltak (steg 4).

Lover og regelverk

I arbeidet med overgrepsutsatte med nedsatt funksjonsevne er det, i tillegg til straffeloven om seksuallovbrudd, en rekke lovverk som trer i kraft. Både sentre som er universelt utformet og de som ikke er det, bør ha kunnskap om disse lovene og pliktene som hører med. De viktigste lovverkene er:

Ressurser og kildehenvisninger

Organisasjoner og hjelpetilbud

Anbefalte ressurser

Ressurser på universell utforming og tilrettelegging

For å komme i gang er det mulig å ta kontakt med ditt kommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne eller et konsulentfirma som jobber med universell utforming. Bufdir har utviklet en ressurs for systematisk arbeid med universell utforming i virksomheter. Les ressursen her.

Kilder

Brunes, Audun og Trond Heir. 2018. “Sexual assaults in individuals with visual impairment: A cross-sectional study of a Norwegian sample”. BMJ Open8, (6): 1-7.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). 2014. Veileder til Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Hentet fra https://www.bufdir.no/Global/Seksuelleovergrep_Veileder_digital_norsk.pdf

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). 2017. Omsorgssvikt eller funksjonsnedsettelse?Hentet fra https://www.bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/Hva_er_nedsatt_funksjonsevne/Omsorgssvikt_eller_funksjonsnedsettelse/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). 2018a. Rundskriv 10/2018. Regelverk for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt.Hentet fra https://www.bufdir.no/PageFiles/7817/Regelverk%20for%20statlig%20tilskudd%20til%20sentre%20mot%20incest,%20seksuelle%20overgrep%20og%20voldtekt%202018.pdf

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). 2018b. Statistikk for senterne mot incest og seksuelle overgrep 2017. Hentet fra https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Vold_og_overgrep_tall_og_statistikk/Incestsentrene/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). 2018c. Veileder til Rundskriv 10/2018. Statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt. Hentet fra https://www.bufdir.no/Global/tilskudd%20BRUK%20DENNE/Incestsentrene/Veileder%20til%20Rundskriv%202018.pdf

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). 2018d. Hva er utviklingshemming? Hentet fra https://www.bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/Hva_er_nedsatt_funksjonsevne/Hva_er_utviklingshemming/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). 2018e. Hva er nedsatt funksjonsevne?Hentet fra https://www.bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/Hva_er_nedsatt_funksjonsevne/Hva_er_nedsatt_funksjonsevne/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). 2019a. Universell utforming og tilgjengelighet. Hentet fra https://www.bufdir.no/uu/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). 2019b. Universell utforming A B C. Hentet fra https://www.bufdir.no/uu/Universell_utforming_A_B_C/

Byggteknisk forskrift. 2017. Forskrift om tekniske krav til byggverk. FOR-2017-06-19-840. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-06-19-840

Eggen, Kirsten, Wenche Fjeld, Siri Malmo og Peter Zachariassen. 2014. Utviklingshemming og seksuelle overgrep – rettsvern, forebygging og oppfølging.Oslo: Helsedirektoratet.

FMSO Faglig Plattform. 2018. Hentet fra https://fmso.no/faglig-plattform/

FN-Sambandet 2018. Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hentet fra https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/Konvensjon-om-rettighetene-til-personer-med-nedsatt-funksjonsevne

Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger. 2013. FOR-2013-06-21-732. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-06-21-732

FunkTek. 2019. Ordlista.Hentet fra https://www.funktek.se/ordlista

Grøvdal, Yngvil. 2013. Mellom frihet og beskyttelse? Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming: En kunnskapsoversikt. NKVTS rapport 2/2013. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Gundersen, Tonje, Christian Madsen og Aina Winsvold. 2014. Tjenestetilbudet til voldsutsatte personer med nedsatt funksjonsevne. NOVA-rapport 6/14. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Helsedirektoratet. 2015. ICD-10: Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer 2015. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/icd-10-den-internasjonale-statistiske-klassifikasjonen-av-sykdommer-og-beslektede-helseproblemer-2015

Helse- og omsorgstjenesteloven.2011. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. LOV-2011-06-24-30. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30

Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). 2019. HLFs tilgjengelighets-guide. Hvordan skape et tilgjengelig  samfunn for hørselshemmede. Hentet fra https://www.hlf.no/globalassets/dokumenter/dette-jobber-vi-med/hlf-tilgjengelighetsguide-2018.pdf

Kvam, Marit Hoem. 2005. “Experiences of childhood sexual abuse among visually impaired adults in Norway: Prevalence and characteristics”. Journal of Visual Impairment and Blindness99, (1): 5-14.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). 2019. Om likeverdige tjenester.Hentet fra http://www.ldo.no/forebygg/offentlige-tjenester/om-likeverdige-tjenester/Likeverdige-offentlige-tjenester/Hva-er-likeverdige-tjenester/

Likestillings- og diskrimineringsloven. 2017. Lov om likestilling og forbud mot diskriminering. LOV-2017-06-16-51. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51

Love, Gillian, Grazia De Michele, Christina Giakoumidaki, Eva Herrera Sánchez, Mary Frances Lukera og Valentina Cartei. 2017. Improving access to sexual violence support for marginalised individuals: Findings from the LGBT and BME communities. Policy Press.

Lundqvist, Maja, Jimmy Sand og Josefine Alvunger. 2016. Funktionalitet, funktionsvariation och funkofobi. Hentet fra https://www.genus.se/ord/funktionalitet-funktionsvariation-och-funkofobi. Gøteborg: Nationella sekreteriatet för genusforskning.

Murphy, Glynis og Ali O’Callaghan. 2004. Capacity of adults with intellectual disabilities to consent to sexual relationships.Psychological Medicine. 34: 1347-1357.

Nordens Välfärdscenter. 2016. När samhället inte ser, hör eller förstår: Könsrelaterat våld och funktionshinder. Nordens Välfärdscenter. ISBN: 978-91-88213-06-8.

NAV 2019a. Bruk av tolk.Hentet fra https://www.nav.no/no/Person/Hjelpemidler/Tjenester+og+produkter/Tolketjenesten/Bruk+av+tolk

NAV 2019b. Bildetolktjenesten. Hentet fra https://www.nav.no/no/Person/Hjelpemidler/Tjenester+og+produkter/Bildetolktjenesten

NOU 2001: 22. Fra bruker til borger: En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Oslo: Statens forvaltningstjeneste.

NOU 2016: 17. På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming.Oslo: Informasjonsforvaltningen.

Olsen, Terje, Patrick Kermit, Hild Rønning, Jon Haakon Hustad og John Eriksen. 2016. Kunnskapsoppsummering: Rettsikkerhet for personer med utviklingshemming.NF-rapport nr: 4/2016. Bodø: Nordlands forskning.

Olsvik, Vigdis Mathisen. 2010. Overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne – en kunnskapsoversikt. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Plan- og bygningsloven. 2008. Lov om planlegging og byggesaksbehandling. LOV-2008-06-27-71. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71

Plummer, Sara-Beth og Patricia A. Findley. 2012. “Women with disabilities' experience with physical and sexual abuse: Review of the literature and implications for the field” i Trauma Violence Abuse13 (15): 15-29. doi:10.1177/1524838011426014

Pro Sentret. 2017. Sex som kapital. Om unge som bytter sex: Utforskning av seksualitet, sårbarhet, grenser og press. Oslo: Oslo kommune Velferdsetaten.

Rognaldsen, Maren. 2012. Ute av øye – ute av sinn? En kartlegging av tilrettelegginga i høgare utdanning for studentar med usynleg funksjonshemming.Rapport. Oslo: Unge funksjonshemmede.

Schou, Line, Grete Dyb og Sidsel Graff-Iversen. 2007. Voldsutsatt ungdom i Norge - resultater fra helseundersøkelser i seks fylker. Rapport 2007:8. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Straffeloven. 2005. Lov om straff. LOV-2005-05-20-28. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28

Unge funksjonshemmede. 2017. Sex som funker: Unges erfaringer med seksualitet og funksjonsevne. Rapport. Oslo: Unge funksjonhemmede.https://ungefunksjonshemmede.no/ressurser/publikasjoner/seksualitet/sex-funker-unges-erfaringer-seksualitet-funksjonsevne-2018/

Unge funksjonshemmede. 2018. Ung, skeiv og funksjonshemma.Hentet frahttps://ungefunksjonshemmede.no/ungefunksjonsjemmede-no/wp-content/uploads/2018/03/notat_web.pdf

World Health Organization (WHO). 2011. World report on disability. Hentet fra https://www.who.int/disabilities/world_report/2011/report.pdf

Winsvold, Aina. 2015. «Det som skjer på nett forblir på nett»: Hvordan barnehusene håndterer nettrelaterte overgrep. NOVA notat 2/2015. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Zachariassen, Peter, Wenche Fjeld, Hilde Kristiansen og Annie Mathisen. 2013. Etablering av rutiner for forebygging, varsling og oppfølging ved overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming (SUMO-prosjektet),[online]. Webadresse: http://naku.no/sites/default/files/SUMO%20rapport.pdf[16.12.13].

Øverlien, Carolina og Linda Holen Moen. 2016. “Takk for at du spør!”: En oppfølgingsstudie om kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn blant blivende barnevernspedagoger, grunnskolelærere og førskolelærere. NKVTS rapport 3/2016. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Fotnoter

  1. Bufdir 2018c, FN-Sambandet 2018, Likestillings- og diskrimineringsloven 2017
  2. NOU 2001: 22
  3. Bufdir 2019a
  4. WHO 2011, Bufdir 2019a
  5. Rognaldsen 2012, s. 2
  6. NOU 2001: 22, s. 10
  7. NOU 2001:22
  8. Bufdir 2013
  9. Rognaldsen 2012
  10. Unge Funksjonshemmede 2017
  11. Unge funksjonshemmede 2018
  12. Funktek 2019
  13. Lundqvist m.fl. 2016
  14. LDO 2019
  15. Bufdir 2018b
  16. Bufdir 2013
  17. Bufdir 2013
  18. Bufdir 2019b
  19. Bufdir 2019b
  20. Bufdir veileder
  21. Bufdir 2018d
  22. Helsedirektoratet 2015
  23. Olsen m.fl. 2016
  24. § 3-3 i pasient- og brukerrettighetsloven
  25. Eggen m.fl. 2014
  26. Bufdir 2014
  27. Zachariassen m.fl. 2013
  28. Murphy og O’Callaghan, 2004
  29. § 3-3 i pasient- og brukerrettighetsloven
  30. § 3-3 i pasient- og brukerrettighetsloven
  31. Olsvik 2010, Plummer og Findley 2012, Grøvdal 2013
  32. Brunes og Heir 2018, Kvam 2005, Schou m.fl. 2007, Grøvdal 2013, Nordens Välfärdscenter 2016
  33. Brunes og Heir 2018
  34. Olsvik 2010
  35. Kvam 2005, Schou m.fl. 2007
  36. Schou m.fl. 2007
  37. Schou m.fl. 2007
  38. Kvam 2005, Olsvik 2010, Plummer og Finldey 2012
  39. Olsvik 2010, Gundersen m.fl. 2014, Grøvdal 2013, Plummer og Findley 2012
  40. Olsvik 2010
  41. Olsvik 2010
  42. Kvam 2005
  43. Gundersen m.fl. 2014
  44. Plummer og Findley 2012, Unge Funksjonshemmede2017
  45. Plummer og Findley 2012
  46. Nordens Välfärdscenter 2016
  47. Grøvdal 2013, NOU 2016:17
  48. Unge Funksjonshemmede2017, Nordens Välfärdscenter 2016
  49. Unge Funksjonshemmede2017
  50. Olsvik 2010
  51. Olsvik 2006 sitert i Olsvik 2010, s. 39-40
  52. Nordens Välfärdscenter 2016, Grøvdal 2013, Winsvold 2015
  53. Grøvdal 2013, Pro Sentret 2017, Winsvold 2015
  54. Gundersen m.fl. 2014, Grøvdal 2013, Nordens Välfärdscenter 2016
  55. Gundersen m.fl. 2014
  56. Nordens Välfärdscenter 2016, Unge Funksjonshemmede2017
  57. Straffeloven § 273
  58. Brunes og Heir 2018, Olsvik 2010, Kvam 2005, Schou m.fl. 2007
  59. Grøvdal 2013
  60. Eggen m.fl. 2014
  61. Nordens Välfärdscenter 2016, Unge Funksjonshemmede2017
  62. Unge Funksjonshemmede2017, Grøvdal 2013
  63. Gundersen m.fl. 2014
  64. Gundersen m.fl. 2014
  65. Plummer og Findley 2012, Unge Funksjonshemmede2017
  66. Olsvik 2005 i Olsvik 2010
  67. Gundersen m.fl. 2014
  68. Nordens Välfärdscenter 2016
  69. Nordens Välfärdscenter 2016, Gundersen m.fl. 2014
  70. Nordens Välfärdscenter 2016, Øverlien og Moen 2016
  71. Nordens Välfärdscenter 2016, Gundersen m.fl. 2014
  72. Nordens Välfärdscenter 2016, Gundersen m.fl. 2014
  73. Gundersen m.fl. 2014
  74. Nordens Välfärdscenter 2016
  75. Grøvdal 2013
  76. Gundersen m.fl. 2014
  77. Välfärdscenter 2016, Plummer og Findley 2012
  78. Gundersen m.fl. 2014
  79. Gundersen m.fl. 2014
  80. Bufdir 2018b
  81. Gundersen m.fl. 2014
  82. Love m.fl. 2017
  83. HLF 2019
  84. NAV 2019a
  85. NAV 2019b
  86. § 20 i Likestillings- og diskrimineringsloven
  87. Straffeloven 2005
  88. Straffeloven 2005
  89. Straffeloven 2005
  90. Straffeloven 2005
  91. Straffeloven 2005
  92. FN-Sambandet 2018
  93. FN-Sambandet 2018
  94. Likestillings- og diskrimineringsloven 2017
  95. Helse- og omsorgstjenesteloven 2011
  96. Likestillings- og diskrimineringsloven 2017
  97. Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger 2013
  98. Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger 2013
  99. Likestillings- og diskrimineringsloven 2017
  100. Likestillings- og diskrimineringsloven 2017
  101. Plan- og bygningsloven 2008
  102. Byggteknisk forskrift 2017
  103. Plan- og bygningsloven 2008