Skip to content

Bruk av tolk

Fremmedspraklig

Bruk av tolk

Sentrene møter mennesker i en sårbar og vanskelig situasjon. Psykisk stress og traumereaksjoner kan påvirke en persons språkkompetanse. Samtidig kan kommunikasjonsvansker bli en ekstra stressfaktor for brukeren, i en allerede krevende samtale. Senterne bør derfor ha en lav terskel for bruk av tolk.

Sentrene har ikke en lovpålagt plikt til bruk av tolk, ettersom tilbudet ikke er en offentlig tjeneste. Bruk av tolk ved behov er likevel viktig i et menneskerettighetsperspektiv og for å nå målet om et likeverdig tilbud til alle utsatte.

Språk og traumatiske opplevelser

I møte med minoritetsspråklige brukere, eller personer som har norsk som ett av flere språk, er det fint å være oppmerksom på følgende1:

 

  • Morsmål. Å få snakke på eget morsmål kan være tryggende i en sårbar situasjon.

 

  • Redsel og sykdom. Språkkompetanse kan synke når mennesker er redde eller syke. Dette innebærer at brukere som til vanlig behersker norsk godt, kan få vanskeligheter med å kommunisere på norsk i en krisesituasjon eller under traumebearbeiding.

 

  • Bergrepsbruk. Å prate om overgrep er for de fleste ikke hverdagstale. I tillegg kan språk og begreper knyttet til kropp og seksualitet være svært forskjellige fra språk til språk, og fra kultur til kultur. En flerspråklig bruker kan derfor foretrekke et språk over et annet, når hen skal fortelle om overgrepserfaringer. Det foretrukne språket er ikke nødvendigvis morsmålet eller språket man behersker best.

 

  • Språkkunnskaper. Manglende norskkunnskaper kan for enkelte være en kilde til skam, sorg eller frustrasjon. Ved å bruke tolk kan man redusere stress og gyldiggjøre brukerens morsmål.

 

  • Relasjonsbygging. Tolkesamtalen kan likevel oppleves som såpass krevende for den utsatte at det blir vanskelig å fortelle. Den ansatte bør være forberedt på at det kan ta lengre tid å bygge en god relasjon.

Retningslinjer for bestilling av tolk

Det er ulike måter å bestille tolk på. Noen virksomheter eller kommuner har interne formidlingsenheter eller en rammeavtale med en leverandør av tolketjenester2.

Det aller viktigste er å bruke en kvalifisert tolk. Du finner oversikt over kvalifiserte tolker i Nasjonalt tolkeregister. Du kan bestille tolking ved å ta direkte kontakt med tolker oppført i registeret. Om du bestiller tolk via en leverandør, bør du alltid sjekke tolkens kvalifikasjoner i registeret. Mange leverandører bruker ufaglærte tolker.

Sentrene bør alltid bruke kvalifisert tolk. Samtaler om overgrep krever at tolken har høy språkkompetanse, for å formidle nyansene i brukerens historie og i de ansattes veiledning. I tillegg kan ufaglærte tolker mangle innsikt i de yrkesetiske retningslinjene for tolking og hva taushetsplikten innebærer. At taushetsplikten ivaretas, er svært viktig for brukerne av sentertilbudet.

For å sikre at taushetsplikten ivaretas bør tolken signere egen taushetserklæring ved senteret.

Forberedelse til tolkesamtalen

En vellykket tolkesamtale krever forberedelser. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har utviklet retningslinjer for hvordan du best kan forberede deg til tolkesamtalen og hva du bør tenke på underveis i samtalen. Les mer her.

Det finnes også kurs i bruk av tolk, som du kan ta for å bli tryggere på hvordan du forbereder deg til og gjennomfører en tolkesamtale. Disse finner du informasjon om på IMDis nettsider og under.

Vi har laget en egen liste med tips til tolkesamtalen, rettet mot deg som jobber med overgrepsutsatte og deres pårørende. Der finner du både generelle råd for tolkesamtaler og særskilte ting å ta hensyn til i samtaler om overgrep.

Tips til samtaler med tolk

Dette er en liste over viktige punkter det er lurt å gå gjennom før man bruker tolk for første gang eller dersom det er lenge siden sist.

  1. Magelssen 2007
  2. IMDi 2018
Scroll To Top