Skip to content

Hva mener vi med flerkulturelle?

Hva mener vi med flerkulturelle?

Norge er et mangfoldig samfunn med innbyggere med ulik kulturell tilhørighet og bakgrunn. Majoritetsbefolkningen er etniske nordmenn, men en betydelig andel av befolkningen i dag er flerkulturelle.

Begrepet flerkulturelle er i denne sammenheng en samlebetegnelse på personer som har tilhørighet til en eller flere kulturer i tillegg til den norske. Flerkulturelle brukere omfatter da urfolk, nasjonale minoriteter, personer med innvandrerbakgrunn, personer med blandet etnisitet og andre som av ulike grunner identifiserer seg med mer enn én kultur.

Innimellom bruker vi også begrepene etnisk minoritet, da for å synliggjøre maktforhold mellom minoriteten (mindretallet) og majoriteten (flertallet) basert på kultur, rase, landbakgrunn eller språk.

Samer har status som urfolk i Norge. Dette innebærer at samer har rett til å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv, på lik linje med den norske befolkningen1. Jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, rom og romanifolk har status som nasjonale minoriteter, med århundrelang tilknytning til Norge. Disse gruppene har rett til særlig tilrettelegging for å bevare og videreutvikle sin kultur, identitet og språk.

Mer enn 1 av 6 personer i Norge har innvandrerbakgrunn, per 20182. Personer med innvandrerbakgrunn inkluderer personer som selv har innvandret og norskfødte med innvandrerforeldre. De vanligste formene for innvandring er arbeidsinnvandring og familiegjenforening. Andre årsaker til innvandring er flukt og utdanning.

Flerkulturelle brukere er en sammensatt gruppe uten gitte fellestrekk. Deres opplevelser og erfaringer vil påvirkes av mange faktorer, inkludert nasjonalitet og landbakgrunn, botid i Norge, religion, hudfarge, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, sosial klasse og utdanningsnivå, seksuell orientering og funksjonsevne. Det er ikke gitt at behovene til en overgrepsutsatt med flerkulturell bakgrunn vil skille seg fra behovene til en hvit, etnisk nordmann. Vi anbefaler derfor en kultursensitiv tilnærming til arbeidet med alle overgrepsutsatte.

Fotnoter

  1. Grunnloven 1814.
  2. Statistisk sentralbyrå 2018
Scroll To Top