Veileder for tilpasset tilbud til alle kjønn

Tilbud til alle kjønn

I den faglige plattformen fremgår det at sentrene skal ha et inkluderende tilbud tilpasset alle kjønn. Dette inkluderer kvinner, menn, ikke-binære, interkjønnede og andre kjønnskreative personer1. Denne veilederen er ment som en støtte i sentrenes arbeid og skal bidra til kunnskap om hvilke kulturelle forhold, barrierer og fordommer som kan medføre at menn, kjønnsminoriteter og seksuelle minoriteter opplever spesielle utfordringer tilknyttet det å være utsatt for seksuelle overgrep, eller å oppsøke hjelp.

FMSO_veil alle kjønn

Hva mener vi med «alle kjønn»?

Vi bruker betegnelsen «alle kjønn» i stedet for «begge kjønn». Dette gjør vi for å synliggjøre at mennesker kommer i ulike kjønnsvariasjoner. Kjønn er et mangfold både kulturelt og biologisk2. Ikke alle mennesker identifiserer seg som enten kvinne eller mann. Noen av oss identifiserer seg som et annet kjønn enn mann eller kvinne, noen som både kvinne og mann. Andre identifiserer seg ikke med noen faste kjønnskategorier.

Alle mennesker har en kjønnsidentitet og et kjønnsuttrykk. Kjønnsidentitet handler om hvilket kjønn vi identifiserer oss som, mens kjønnsuttrykk refererer til hvordan vi bevisst og ubevisst uttrykker kjønnsidentiteten vår til omverdenen3. Hjelpere bør være klar over at en persons kjønnsidentitet ikke nødvendigvis er synlig, og at kjønnsuttrykk ikke trenger å stå i samsvar med kjønnsidentitet. Seksuell orientering handler om hvem vi tiltrekkes av og/eller forelsker oss i. Sånn sett gjelder dette noe annet enn kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Mangfoldet av begreper knyttet til kjønn og seksualitet kan virke overveldende. Det dukker stadig opp nye begreper og gamle begreper kan endre mening eller klangbunn. Ulike generasjoner kan også ha kultur for å bruke forskjellige begreper. Vi har valgt å trekke fram de mest grunnleggende begrepene. De viktigste begrepene er kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering. Du kan bygge på med andre begreper etter hvert.

Denne lista bygger på FRI Oslo og Akershus’ ressurs Kjønnsportalen og Bufdirs LHBTI-ordliste.

Hva innebærer et tilpasset tilbud?

For å nå målet om et likeverdig tilbud til brukere av alle kjønn, kreves det at man har et tilpasset tilbud som inkluderer alle uansett kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller seksuell orientering. Det innebærer blant annet at ansatte må være bevisst egne forventninger og atferd knyttet til kjønn og seksuell orientering hos brukerne, og hvordan forståelser av kjønn og seksualitet henger sammen.

Sosiale og kulturelle forventninger til kjønn leder imidlertid ofte til antakelser om seksuell orientering. For eksempel tar mange det for gitt at menneskene de møter, er heterofile, fram til annen informasjon framkommer. Slike antakelser kan ha konsekvenser for utsattes møte med hjelpeapparatet og kvaliteten på hjelpen de får.

Et tilpasset tilbud som inkluderer alle kjønn innebærer blant annet:

Inkluderende språk

Vi har laget en liste med tips til inkluderende språk, basert på innspill fra referansegruppa for veilederen og ressurser utviklet av Bufdir og FRI Oslo og Akershus7.

Forebygge diskriminering

Sentre som har sosiale tilbud, innomstikk og/eller gruppetilbud bør tenke gjennom hvordan de best kan skape trygge og inkluderende rom. Frykt for diskriminering kan hindre utsatte fra å oppsøke hjelp og bruke sentertilbudet.

Utadrettet virksomhet

I retningslinjene fra Bufdir fremgår det at et tilpasset tilbud blant annet innebærer å synliggjøre tilbudet gjennom egnet informasjonsmateriell rettet mot brukergruppen og gjennom samarbeid med relevante organisasjoner og miljøer8. Det framgår også av senternes felles faglige plattform at tilbudet skal tilpasses alle kjønn.

 

Utadrettet arbeid innebærer:

  • Spredning av kunnskap. Sentrene skal bidra til at personer av alle kjønn vet hva seksuelle overgrep er, kjenner sine rettigheter og vet om at sentertilbudet er til for dem.
  • Tilpassing av tilbud. Tilbudet skal tilpasses både fysisk og digitalt, og i øvrig kommunikasjon for å gjøre det tilgjengelig for alle. Informasjon bør være tilgjengelig på ulike språk og i ulike format.
  • Opplysningsarbeid. Sentrene skal drive opplysningsarbeid for å bryte ned tabuer, myter og fordommer knyttet til kjønn og seksuelle overgrep. Med særlig fokus på menn og transpersoner.
  • Synliggjøring. Synliggjør og presiserer at tilbudet er åpent for kvinner, menn og transpersoner (evt. barn). Samt skrive hva senteret har av muligheter for tilrettelegging (universell utforming, tolk, tilbud til barn, osv).

Kunnskap om overgrep og kjønn

Omfang og forekomst

Norsk forskning på vold og overgrep har så langt hovedsakelig kartlagt overgrepserfaringer blant personer som identifiserer seg som enten mann eller kvinne. Studiene har i liten grad skilt mellom cispersoner og transpersoner eller spurt om seksuell orientering. Vi kan derfor ikke si noe sikkert om forekomstforskjeller basert på kjønn og seksuell orientering, utover at kvinner er oftere utsatt enn menn. Omfangstallene vi har, tilsier imidlertid at overgrep er en alt for vanlig erfaring, uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet og seksuell orientering.

I den siste nasjonale undersøkelsen om vold og voldtekt fra 2014, oppga 1 av 3 kvinner og 1 av 10 menn å ha blitt utsatt for et seksuelt overgrep9. Nesten 1 av 10 kvinner og rundt 1 av 100 menn sa de hadde blitt voldtatt. Halvparten av kvinnene hadde blitt voldtatt før fylte 18 år og halvparten av mennene før fylte 15 år. De aller fleste kjente overgriperen, som oftest var en mann.

Nasjonale undersøkelser blant ungdom har også funnet høy forekomst av seksuelle overgrep10. En studie fra 2015 viser at omlag 1 av 4 hadde opplevd minst en form for seksuell vold i oppveksten11. Kjønnsforskjellene mellom gutter og jenter i utsatthet er betydelige, men endrer seg med type overgrep. Forskjellene er for eksempel langt mindre når det kommer til seksuell kontakt før fylte 13 år med noen minst 5 år eldre enn for voldtekt12, og mindre for tvungen analsex enn tvunget samleie13. Ungdomsundersøkelsene fant dessuten en høyere forekomst av kvinnelige overgripere for mange typer overgrep mot gutter.

 

LHBTIQ-personer

Få norske undersøkelser har sett på forekomst av seksuell vold blant LHBT-personer, og kun en av disse ble gjennomført med et representativt utvalg av befolkningen14. I en 2018-undersøkelse om befolkningens kunnskap om og holdninger til vold, oppga en høyere andel av ikke-heterofile enn heterofile at de selv hadde vært utsatt for seksuell vold15. Internasjonale studier har gitt svært varierende omfangstall når det gjelder overgrepserfaringer blant LHB-personer16.

En levekårsundersøkelse blant skeive med innvandrerbakgrunn fant høy forekomst av overgrepserfaringer i sitt utvalg17. Nesten halvparten (45%) hadde opplevd å bli presset til seksuelle handlinger og 1 av 4 (25%) hadde opplevd voldtekt. Innenfor denne gruppen var det mindre kjønnsforskjeller i overgrepserfaringer enn i befolkningen for øvrig: 30% av kvinnene, 20% av mennene og 24% av ikke-binære/personer som ikke identifiserer seg som mann eller kvinne, oppga at de hadde opplevd seksuell vold.

Med unntak av ovennevnte studie, finnes det per 2019 ingen norske studier som har undersøkt omfang av overgrepserfaringer blant transpersoner. Internasjonale studier har imidlertid funnet at transpersoner er utsatt for overgrep på lik linje, eller mer, enn ciskvinner18. I en ikke-representativ helseundersøkelse gjennomført blant 800 transpersoner i Sverige, oppga 1 av 3 (30%) at de hadde opplevd å bli tvunget til sex mot sin vilje19. I aldersgruppen 20-44 år oppga mer enn 1/3 at de hadde blitt utsatt for seksuell vold i løpet av de siste 12 månedene.

Risikofaktorer og barrierer for hjelp

Likhetstrekkene i overgrepserfaringer vil gjerne være større enn forskjellene, uavhengig av den utsattes kjønn og seksuelle orientering. Opplevelse av tillitsbrudd, maktmisbruk og krenkelse, og reaksjoner som skam og skyld vil være felles for de fleste utsatte. Ansatte ved sentrene har god kunnskap om vanlige reaksjoner etter overgrep og traumebasert omsorg. Denne kunnskapen er det aller viktigste som senterne har å tilby, i møte med brukere av alle kjønn.

Å peke på særtrekk ved overgrepserfaringer og hjelpebehov, basert på menneskers kjønn eller seksuelle orientering, er problematisk. Utfordringene vil aldri gjelde alle og kunnskap om slik tematikk kan bli til skylapper som gjør at vi mistolker den enkeltes situasjon og behov. Det er ikke gitt at en persons kjønnsidentitet eller seksuelle orientering vil oppleves som relevant i overgrepserfaringen eller bearbeidingen av denne. Kategorisering blir fort stigmatiserende: I en intervjustudie oppgir overgrepsutsatte LHBT-personer frykt for merkelapper som nettopp ett av hindrene for å oppsøke hjelp20.

Forskning og erfaring tilsier likevel at kjønn og seksuell orientering kan påvirke den utsattes bearbeidelse av overgrepet, og hvorvidt og hos hvem man søker hjelp. For å kunne gi et likeverdig tilbud, trenger du som hjelper å ha noe kunnskap om potensielle forskjeller eller særtrekk i overgrepsutsattes opplevelser, inkludert opplevde hindre for å søke hjelp. Disse barrierene kan være personlige, knyttet til den utsatte og deres gruppetilhørighet eller minoritetsmiljø. De kan også være strukturelle, knyttet til hvordan hjelpetilbudet er organisert og hvilken kompetanse de ansatte har.

Forslag til tiltak

Under følger forslag til tiltak sentrene kan implementere for et mer likeverdig tilbud for alle kjønn. Vi har delt tiltakene inn i fire kategorier:

Informasjonsmateriell og nettsider

Kompetanseheving

Utadrettet virksomhet

Retningslinjer for inkluderende gruppetilbud

 

  • Introdusere retningslinjer. Grupper bør starte med en påminnelse om respekt for mangfold. Denne kan for eksempel ta utgangspunkt i teksten fra den faglige plattformen: «Alle mennesker er velkomne på sentrene, uavhengig av kjønn, legning, alderdom, funksjonsnivå, økonomi, språk, sosial, religiøs eller etnisk tilhørighet. Alle mennesker skal møtes med respekt.»

 

  • Forsamtale. Gruppeledere bør «intervjue» gruppedeltakere på forhånd og tenke på gruppesammensetning, for å forebygge konflikt.

 

  • Lage grupperegler. Ved oppstart av grupper bør deltakerne i samarbeid med gruppeleder utarbeide felles grupperegler. Gruppeleder gir deretter en kort påminnelse om reglene i hvert møte. Gruppereglene bør som et minimum inneholde regler for respekt, konfidensialitet og at vi ikke stiller spørsmål ved personers identitet.

 

  • Gruppestyring. Ansatte som leder eller tilrettelegger grupper bør ha kompetanse på gruppeledelse. Klar gruppestyring er viktig for å forebygge diskriminering.

 

  • Utilsiktet diskriminering. Gruppeleder må være obs på at stress kan minske menneskers toleranseevne. Dette gjør samtalegrupper til en sårbar situasjon, hvor det kan oppstå utilsiktet diskriminering. En erfaring fra senterne er at samliv, seksualitet og følelser er temaer som kan være særlig utfordrende i grupper, med økt risiko for sårende utsagn. Det hender blant annet at heterofile brukere som har blitt utsatt fra noen av samme kjønn, har et anstrengt forhold til homofile.

 

  • Styring av samtalen. Gruppeleder har et ansvar for å styre samtalen slik at det oppstår minst mulig rom for krenkende kommentarer. Gruppeleder må også være forberedt på å gripe inn om slike kommentarer likevel kommer.

 

  • Konsekvenser. Personer som trakasserer bør tas ut av gruppen. Unntak kan gjøres for utilsiktet diskriminering eller enkeltstående tilfeller.

 

Særskilte barrierer for LHBTIQ- personer 

Menn og overgrep

Ressurser og kildehenvisninger

  1. Bufdir 2018c
  2. Slagstad 2018
  3. FRI Oslo og Akershus 2018
  4. Foreningen FRI 2019
  5. Bufdir 2019
  6. Bufdir 2019
  7. FRI Oslo og Akershus 2018, Bufdir 2019
  8. Bufdir 2018c
  9. Thoresen og Hjemdal 2014
  10. Myhre m.fl. 2015, Mossige og Stefansen 2016
  11. Myhre m.fl. 2015
  12. Myhre m.fl. 2015
  13. Mossige og Stefansen 2016
  14. Bufdir 2018a
  15. Bufdir 2018a
  16. Fjær m.fl. 2013, Brown og Herman 2015
  17. Eggebø m.fl. 2018
  18. Brown og Herman 2015, Folkhälsomyndigheten 2015, James m.fl. 2016.
  19. Folkhälsomyndigheten 2015
  20. Love m.fl. 2017
  21. Statistisk sentralbyrå 2018
  22. Thoresen og Hjemdal 2014
  23. Bufdir 2018b
  24. Lien m.fl. 2017
  25. Bufdir 2018a
  26. Lien m.fl. 2017, Bufdir 2018a
  27. Lien m.fl. 2017
  28. Andersen 2012, Reform og FMSO 2017, Fjær m.fl. 2013
  29. Andersen 2012, Bremnes 2009, Burrell 2011
  30. Regan m.fl. 2012
  31. Rymer og Cartei 2014
  32. Andersen 2012
  33. Sivertsen 2016
  34. Steine m.fl. 2016, Bremnes 2009
  35. Bremnes 2009, Steine m.fl. 2016
  36. Steine m.fl. 2016
  37. Andersen 2012, Bremnes 2009, Svendby 2011
  38. Svendby 2011
  39. Bremnes 2009, Noor 2018
  40. Fjær m.fl. 2013, Love m.fl. 2017